Lexi

OBS! OBS! Ekstraordinært årsmøte avlyst!

Påtroppende styremedlem Usland avlyser ekstraordinært. Under følger den noe suspkte forklaringen som Usland publiserte på forumet.

Vi noterer oss at Usland prioriterer to-hjulinger foran automobilia. Nærmere kartlegging av Uslands ståsted vil bli gjennomført i uke 43.


VIKTIG!!!!!!!!!!!

Kawazaki Z650-SR klubben hadde ordinært styremøte hjemme hos meg nå på mandag. Antall deltagere: 1. Pga overspenning i el. anlegget så røyk begge vaffeljærna og kaffitraktærn. Penthousen er derfor ikke tilgjengelig for møte førstkommende fredag. El. anlegget på oppgraderes før jeg tør å kjøre på med vaffeljærn igjen. Ber at styremedl. H. Kongsgården organiserer møtet hos en av de andre medlemene i styret.

Påtroppende styremedlem T. Usland aka, Torry Tourng

300-klubben i Mekkeklubben

Av S. Pettersen (HMS ansvarlig)

Det er ingen overdrivelse å si at Svenska Aeroplan AB (Saab) er like traust som svensker er kjedelige. Men at Saab er konstruert og sydd sammen av trauste og nøysomme svensker gjør den også like solid som en klypetang fra Biltema.

Bilen til Stian, en Saab 900 SE (E=Extended) ’96 modell, er et levende bevis på påstanden. Den har nå passert 300 000 km og av de kilometerne er cirka 50 000 kjørt på grusveier i Lurdalen, på Blefjell, på Skrim og likninde griskgrendte områder.

”Det er kanskje ikke så dumt å fly driftssikker Jas Gripen fra Saab den dagen russerne ikke nøyer seg med engelske fotballklubber” sier Stian på telefon til redaksjonen.

På grunn av en ekstremt sportslig senkeprofil har 3 eksosanlegg løsna på humpete grusveier, men til gjengjeld trekker den på framhjula som Traktoren Provenzano. ”Jeg vil oppfordre alle andre i Mekkeklubben avdeling Oslo og avdeling Kongsberg til å dele sine erfaringer med motorkjøretøy som har passert 300’ ” sier han. Alle dere andre som ikke er med i 300-klubben i Mekkeklubben kan gjøre et varp blant 1013 biler til salgs på
finn.no med kilometerstand større enn 300’.

Til sist en liten tankevekker:
Saab ivaretar HMS’en gjennom lavt dreiemoment (det er ikke sånn at den kun tenner på 3 sylindre). Husk, det er farten som dreper!

NB! NB!

Til alle medlemmer, varamedlemmer, vara for vara og påtroppende.

Det ekstraordiære årsmøtet i mekkeklubben, planlagt avholdt 11.10.08, blir flytta til fredag førstkommende 10.10.08. Håper ikke dette fører til noen vanskeligheter for dere.

Minner da om kjentmannsprøve for nye medlemmer. Prøven vil bli avholdt etter en kort teoridel, ”Biltema; veien videre”, og i sin helhet handle om å kjenne igjen produkter fra Biltema. Oppfordrer derfor alle til å ta en kjapp tur ut på Alna for å kikke seg litt rundt og husk: Det er ikke flaut å ha med kamera!

Ellers ser vi fram til en trivelig kveld på Brattlikollen. Vafler, kaffekos og ”litt i koppen”.
Sted: Påtroppende styremedlem T. Usland, Brattlikollen.

Vel møtt!!

Historier fra virkeligheten, del 2

Vi fortsetter vår serie om skjøre, men nyskjerrige guttesinn. Bli med på en reise under huden på påtroppende styremedlem Usland.

Svensk Panzerjern

Året var 1993. Torgeir og Kjendisene’s debyplate ”Publiv” føyk rett inn på 1.plassen på norsktoppen med låta ”Vi tar det som det kommer” , G7 holder sitt 19’de møte i Tokyo og Torgeir fikk lappen. Ettter dette var han bare kjent som Torry Touring.

Weapon of choice var moderns 1975 Volvo 245 USA import. Med en rekkefirer som mata bakhjulet via en 4 stegs automatkasse og en servo som var kraftigere høyrearmen til Sylvester Stallone i hans beste film, Over the Top, så var detta gromt. Det var også her Torry lærte multiplikasjon da speedmeteret var oppgitt i mph (miles per hour for de uinnvidde) og derfor måtte multiplisere avlest hastighet med 1.6 for å få korrekt hastighet. Bilen var oransj med mye svenske-krom (rust) og turene gikk som regel i østlig retning da 245’n gikk bedre jo nærmere Sverige hun befant seg.

Illustrasjonsfoto
Chassiet var derimot ikke bra. Da 245’n var fra USA så var den også satt opp for amerkanske veier. Svingegenskapene var deretter.

Av de mange kjøreopplevelsen jeg hadde med denne hojen så må jeg nevne den dagen da den første sneen falt i kongsberg. Året var 1996. Jeg kommer fra eikerveien med Smart stasjonen på høyre hånd og skal ut på drammensveien. Jeg registrerer at en bil kommer opp fra Smart stasjonen. Vedkommende i sin sølvgråe ’93 Corolla på Michelin sommerdekk begynner i spinne og stopper opp i min veibane. Jeg bremser opp, men sklir og treffer vedkommende i rompa. Jeg skyver riskokærn ett par meter før jeg elegant svinger inn på Smartstasjonen. Vedkommende tar til fornuften, finner grep og stikker av. Jeg kjøper meg en trailermeny m/potetsalat og inspiserer ”skaden”. Ingen skade. Ikke så mye som en skramme i forfangærn. Dette oppsummerer veldig godt hva Volvo representerer. En bil du kan ta med til krigen.

Alt i alt en flott bil som pga alderdom til slutt ble erstattet av en ’92 Opel Kadett men det er en annen historie.......

Historier fra virkeligheten, del 1

Vi skal i tiden fremover komme inn under huden på medlemmene i Mekkeklubben i serien "Historier fra virkeligheten". Først ut er Vara for vara H. Kongsgården D.H. Torsteinsen.

Som modern sier: "Det er mye som kan forklares med at du lærte å kjøre med en Toyota Dyna."'

(Dette er ikke den faktiske Dyna`en til fam. Torsteinsen. Dyna`en deres var rød. Bildet er kun ment som en illustrasjon. Red. anm.)







Vi skal tilbake til 1989 nå, Kjitta har en slags håkki og semska boots, bor på Kongsberg og har begyt å klø noe gruelig i gassfoten. På kjøkkenbenken ligger nøklene til en 1987 Toyota Dyna 100, raud og antilekker, men gudhjælpemeg så fristandes å fyre opp. De første gangene er det bare oppstart, giring og gassing uten å flytte bilen. Så blir det litt rygging, litt jokking framover og derfra går det slag i slag. Tanken kjøres tom i løpet av noen uker på ruta: Stabburet-uthuset-postkassa-stabburet-uthuset osv. Med fullt pådrag viser det seg å være mulig å legge inn fjerde giret over en avstand på max 150 meter, selv om det rister noe fryktelig og må bremses hardt i enden. Kommer aldri til å glemme følelsen av å passere stabburet i 45 km/t og være mildt sagt usikker på om det er nok friksjon i graset til å stoppe, før møtet med porten på uthuset blir vanskelig å bortforklare.

Fra jeg fikk lappen i 1992 har jeg sikkert kjørt 10.000 km med det som må være en av de mest spennende bilene å kjøre av alt som er produsert etter krigen. Den har null styrefølelse, i et enormt ratt med 20 cm dødgang, uten servo. Bilen trekker på bakhjula, men med all vekt foran er det ikke noe veigrep bakante. Balansen i bilen er veeeldig interessant å ratte med, og uten noe panser til å ta av kreftene ved en kollisjon er det en dødsfelle - rett og slett. Perfekt ungdomsbil, med andre ord. Sånn sett er det en lykke at bensinmotoren er ufattelig veik, så puslete at du kan glemme Lierbakkene i fjerde eller femte gir.

Egenskapene på vinterføre kan sammenlignes med hva som helst, minner mest om å kjøre ned en slalåmbakke baklengs på en søplepose i fylla. Har f.eks. et flott minne fra en tur til Kathrine i Bekkefaret en gang. Der måtte man først forsere en bakke, deretter venstresving før enten svinge inn til venstre på gårdsplassen eller opp en ny bakke opp til toppen for å snu (forøvrig vokste nå så berømte Shortcut opp i det nabolaget): Freste opp første bakken, drifting gjennom svingen men gårdsplassen er full og kommer ikke opp siste bakken gitt... Begynner å skli bakover, tverrvender bilen og blir stående fast med fronten godt inni gjerdet til Stensrud sr. og ræva inni brøytkanten. Tok med litt "ved" inn til Stensrud og måtte be om hjælp fra halve nabolaget for å få vinterbilen på rett kjøl.

Om jeg anbefaler noen å kjøpe bilen? Hvis du har råd, skal du ikke bli skuffa.

Ingen fransk åpning for Vara for vara styremedlem Kongsgården,Torsteinsen

"C6 respecte les codes incontournables de son segment : élégance, raffinement, standing, en les associant aux valeurs essentielles de la Marque, issues de son histoire, mais en permanente évolution.Celles-ci s’expriment à travers le style et la recherche du bien-être, notamment par une technologie d’avant-garde et des motorisations privilégiant l’agrément à la puissance."

Ja, slik fremstiller Citroen sitt nye flaggskip på sine hjemmesider.

Med dette i korttidsminne dro Vara for vara styremedlem Kongsgården Torsteinsen, for å prøve det nye flaggskipet til Citroen; Citroen C6. Torsteinsen hadde valgt seg ut dieselmodellen på 2,7 liter.

Torsteinsen har vært nyskjerrig på Citroen helt siden barndommen, da bildene av Charles de Gaulle flimret over skjermen, i den karrige hytta i den lille bygda Busnes.

Forventningene var høye da han stod på trappa til Citroen for å prøve dette tekniske sjarmtrollet.

Torsteinsen ble heller ikke skuffet da han inspisererte bilen, før han skulle ut å kjøre.

Fantastisk design, kreative og finurlige praktisk/tekniske løsninger og en følelse av eksklusivitet, fikk den ellers så nøkterne Busnesingen til å fyre seg litt ekstra opp, denne nesten sommerlige dagen, i september.

Det kan nevnes; head-up display, elektronisk justering av førersete i fra midtarmlenet i baksetet og dører uten ramme.

Torsteinsen skulle imidlertid bli skuffet da bilen skulle ut på kjøretur. Han var ikke imponert over hverken motor eller kjøreegenskaper. På tross av sine 208 hestekrefter og 440 newtonmeter var det et skuffende drag i bilen. Og ikke ulikt Jeremy Clarckson http://www.youtube.com/watch?v=qABX5uZ7UgY, var han heller ikke fornøyd med hvordan bilen oppførte seg på veien.

Citroen har nok et -neisvar i vente fra Vara for vara styremedlem Kongsgården,Torsteinsen.

Som han sa: "Det var som å spise Coq Au Vin på øyafestivalen..."